HOFTELEDDSDYSPLASI (HD)


Hofteleddsdysplasi rammer særlig hunder med en voksenvekt på over 20kg, men er observert innen de fleste raser.
Hofteleddene hos individer med HD er grunnere og mer åpne enn hos normale dyr, noe som fører til at lårhodet ikke passer fullstendig i hofteskålen. Dette kan igjen føre til slitasjeskader og forkalkninger.

Det finnes ulike grader av HD:

Fri for HD (A og B)
Svak grad av HD (C)
Middels grad av HD (D)
Sterk grad av HD (E)

Diagnostisering foregår på grunnlag av røntgenbilder. Hunden skal være minimum ett år ved undersøkelsen. Enkelte store, tunge raser skal være minst 18 måneder.

Hunder med svak grad av HD vil som regel kunne leve et langt, aktivt liv uten smerter. Hunder med middels grad har større risiko for å utvikle plager, mens hunder med sterk grad av HD har stor risiko for å få problemer. I noen tilfeller kan lidelsen være invalidiserende og føre til avlivning, men selv hunder med sterk grad av HD trenger ikke nødvendigvis å utvikle plager. Diagnosen har ingen direkte sammenheng med utvikling av symptomer.


Årsaker

Utvikling av HD skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten av HD er mellom 20-30%.
Det antas at et individ ikke kan utvikle HD uten å ha en genetisk disposisjon, men at miljøfaktorer som trening, fôring, overvekt m.m. har betydning.
Lidelsen nedarves polygenetisk. Noe som betyr at utvikling av lidelsen styres av et samspill mellom flere gener.


Behandling

Symptomer på HD behandles ved ulike typer smerteterapi. HD kan også opereres kirurgisk.

Daglig jevn mosjon er viktig for å bygge opp muskulatur, for å avlaste leddbånd, ledd og sener. Svømming kan være et fint alternativ til trening da det ikke gir belastning på leddene. Det er også viktig at hunden holdes slank, da en overvektig kropp vil øke belastningen betraktelig på skjelettet.


Avl

Den generelle avlsanbefalingen er at kun hunder som er FRI for HD (A eller B) skal anvendes i avl.