MATADORAVL
Hva er det?
Hvorfor er det så nøye?
Matadoravl fører til nært slektskap mellom mange hunder i neste generasjon, og det kan oppstå såkalte "flaskehalser".
Det vil si at siden det blir færre ubeslektede avlspartnere å velge mellom i påfølgende generasjoner, vil risikoen for innavl øke. Enkeltindivider som får stor genetisk innflytelse i rasen bør være blant de aller beste i populasjonen, både med tanke på helse, gemytt, bruksegenskaper og eksteriør. Dette bør kunne dokumenteres.
Det anbefales at avkom av matadorer også testes nøye, for å kartlegge om egenskapene til den populære avlshunden har blitt nedarvet som ønsket. Dette er særlig viktig dersom de selv er tiltenkt avl.
Hvor går grensen?
Avlsrådet i NPK innfører nå anbefalinger for maksimalt antall avkom per hund. Disse samsvarer med NKK sine anbefalinger, som sier at en hund ikke bør få flere avkom i sin levetid, enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen over en 5-års periode. På en rase med eksempelvis 200 registreringer per år, bør et avlsdyr altså ikke ha mer enn 50 avkom. Siden registreringstallene er flytende, må matadorgrensen revideres hvert år.
Oppdrettere bør i størst mulig grad unngå matadoravl og innavl, til beste for rasen de forvalter. Vi oppfordrer til å følge anbefalingene om matadoravl, selv om disse ikke er et krav for kullgodkjenning. Avkom beregnes utifra norske registreringstall, kull i utlandet tas ikke med i beregningen for anbefalingen.
ANBEFALING FOR PINSCHER
For å bevare/øke det genetiske mangfoldet i rasen, bør matadoravl unngås.
På grunnlag av rasens registreringstall i Norge de siste 5 år (2018-2023), bør avlsdyr ikke ha flere enn 19 avkom for å holde genbasen på et sunt nivå.
ANBEFALING FOR DVERGPINSCHER
For å bevare/øke det genetiske mangfoldet i rasen, bør matadoravl unngås.
På grunnlag av rasens registreringstall i Norge de siste 5 år (2018-2023), bør hannhunder ikke ha flere enn 46 avkom for å holde genbasen på et sunt nivå.