RETNINGSLINJER FOR AVL PINSCHER
I KRAV TIL OPPDRETTER
Oppdretter må være medlem av NPK og forplikte seg til å følge NKKs Etiske regler for Hundeavl. Oppdretter forplikter seg til å registrere valpene i NKK. Ansvaret for avlen ligger hos oppdretteren.
Tispeeier kan henvende seg til raserepresentanten for å få nødvendig informasjon om aktuell(e) hannhund(er). Tispeeier er selv ansvarlig for valg av hannhund. Tispeeier har krav på å bli orientert om alle registrerte data om hannhund som kan være aktuell for bruk i avl, på samme måte som eier av hannhund har krav på det samme om tispe som er forespurt paret med hans/hennes hannhund. Ved konkret forespørsel om sunnhet til kullsøsken til den aktuelle hund, skal dette også opplyses, hvis slik informasjon er tilgjengelig.
Oppdretter forespør avlsrådet ved raserepresentanten om godkjenning av paring (standardisert skjema). Etter behandling av forespørselen signeres denne av raserepresentant og returneres til oppdretter. Raserepresentanten videresender kopi av godkjenningen til valpeformilder. Oppdretter melder også fra til raserepresentanten om fødte valper, ev. dødfødte og valper med defekter. Oppdretter melder også fra om tispen går tom. Dersom oppdretter ønsker valpeformidling, markeres dette på skjemaet.
Søknad om godkjenning av kull bør være innsendt før valpene er født eller senest 14 dager etter fødsel.
II KRAV TIL AVLSHUNDER
Kun hunder som er sunne og friske og som har et godt temperament og rasetypisk eksteriør tillates brukt i avl.
Hunder med generalisert demodikose skal ikke brukes i avl.
På begge raser følges avlsanbefalingene til øyelyserne: Vetnett
HELSE
- Norsk Pinscherklubb tillater f.o.m juli 2022 at hunder med HD C brukes i avl dersom de er klinisk friske og uten sekundærforforandringer, men kun mot partner som er fri (A eller B). Hos pinscher forekommer det sjelden alvorlige grader og siden rasen har en lett kroppsbygning med god muskulatur, er svak grad av HD normalt ikke forbundet med kliniske problemer. Ved å tillate hunder med HD C i avl ønsker vi å øke antallet hunder brukt i avl, slik at genpoolen ikke innsnevres ytterligere.
- I forbindelse med HD-røntgen får enkelte hunder både hos Pinscher og Dvergpinscher bemerkning om at de kan ha LTV. Dette er enkelt sagt overgangsvirvel, eller misdannelser på ryggvirvel. Dette kan dukke opp hos alle raser, og det er til og med observert hos ulv. Våre raser er trolig ikke mer utsatt enn andre, men om man ønsker kan man ta et sidebilde av rygg samtidig med HD-røntgen. Da får man en status på ryggen og man har noe å sende inn til avlesning dersom man får kommentar fra NKK. Vi har per i dag ikke noe system for å gradere LTV i Norge, men bilder kan evt. sendes til Finland for gradering her.
- Vaksinasjonsallergi: To hunder med vaksinasjonsreaksjoner kan ikke kombineres.
- Begge hundene må være øyelyst for arvelige øyesykdommer. Undersøkelsen skal ikke være eldre enn ett år ved paring. I de tilfeller det er mistanke om øyesykdom, skal hundene ikke brukes før ny øyelysing er foretatt og mistanke er avkreftet.
Det er krav om kjent øyelysingsstatus for pinscher for foreldredyr ved registrering av valper i NKK. Kravet gjelder alle foreldredyr, også utenlandske. Øyelysingen må være foretatt maksimalt ett år før paring.
Kravet tredde i kraft for paringer foretatt f.o.m. 01.01.2020 - Dilute: Det må dokumenteres at minst et av avlsdyrene i en kombinasjon ikke er bærer av dilute-gen.
- Gentest for vWD status anbefales.
- B-locus: Det må dokumenteres at minst et av avlsdyrene i en kombinasjon ikke er bærer av b-locus gen
Gjeldene fra 01.01.2023
Ved godkjenning av valpekull i NPK binder man seg til å svare på undersøkelsen vedrørende vaksinereaksjon for det aktuelle kullet. Undersøkelsen skal besvares av oppdretter, for alle valpene i kullet, innen valpene er 16 uker. Ved manglende innmelding vil ikke senere kull bli godkjent til valpelisten.
Spørreskjema 12 ukers vaksine for Pinscher for oppdrettere
Alder
Både tispe og hann skal være fylt 20 måneder ved paring.
Premiering
Både hannhund og tispe skal være premiert på utstilling av to forskjellige dommere med minimum 2 x Very Good.
Dispensasjon for krysningsprosjektet
Det kan søkes om dispensasjon, dersom en hund har feil farge/hårlag og den andre er dokumentert ikke bærer av B Locus. Det er ikke mulig å søke dispensasjon der en eller to i kombinasjon er brun/tan. Fra og med femte generasjon gis det ikke dispensasjon.
Anbefaling for pinscher
For å bevare/øke det genetiske mangfoldet i rasen, bør matadoravl unngås. På grunnlag av rasens registreringstall i Norge de siste 5 år (2018-2023), bør avlsdyr ikke ha flere enn 19 avkom for å holde genbasen på et sunt nivå. Genvariasjon er viktig i små populasjoner og derfor bør man søke å unngå rekombinasjoner.
Kullene blir godkjent, men det skal være en anmerkning på kullgodkjenningen og når kullet legges ut på kull/valpeliste
III Bruk av utenlandske hunder
For hannhund/tispe med registrering i andre land enn Norge må kopi av hundens stamtavle/registreringsbevis,
HD/øyelysingsresultater, testikkeldokumentasjon og kritikkskjemaer som bekrefter resultater fra utstilling vedlegges innmelding av paring/kull.
Foreligger ikke dette blir ikke kullet godkjent.
IV Insemineringskull
I de tilfeller der hannhunden lever, stilles samme krav som for vanlig paring.
For utenlandske hunder må alle data vedlegges søknaden.
I de tilfeller der hannhunden er død, vedlegges alle data, og godkjenning vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Ellers gjelder krav som for øvrige kull.
NKK'S ETISKE GRUNNREGLER FOR AVL OG OPPDRETT
Vedtatt av NKKs Hovedstyre 22. 05. 2008, gjeldende fra 01. 10. 2008
Avl og oppdrett av rasehunder er et viktig fundament i Norsk Kennel Klubs virksomhet. NKKs formålsparagraf (§2, 2.ledd) lyder: NKK har til formål å bidra til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede hunder.
Oppdretternes seleksjon og kombinasjon av avlsdyr danner grunnlaget for utvikling av hunderasene. Målet i hundeavlen er funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Genetisk variasjon er en forutsetning for utvikling av rasene og hundenes mulighet til å tilpasse seg samfunnets krav.
Avl og oppdrett må foregå på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, i overensstemmelse med NKKs avlsstrategi og etiske grunnregler.
Det er en selvfølge at medlemmer av Norsk Kennel Klub overholder følgende grunnregler:
- Avl og utvikling av hunderaser skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper.
- Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås.
- Oppdretteren må drive sitt oppdrett med de nødvendige kunnskaper om rasen, raselinjer, hundehold, avl og oppdrett, samt arbeide for å ivareta og utvikle den aktuelle rasen gjennom valg og kombinasjon av avlsdyr.
- Oppdretteren må sikre gode mentale og fysiske vilkår for avlsdyrene. Så lenge valpen er hos oppdretteren, må han sikre et miljø som gir valpen en god fysisk og mental utvikling og garanterer god sosialisering. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utifra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen.
- Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og fysisk skikket for avl.
Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes. - Oppdretter må følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet.
- Tispen bør ikke pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling.
- Én av følgende forutsetninger må overholdes:
(a) Tispen skal enten ikke være paret på første løpetid eller
(b) tispen skal være minst 18 mnd ved paringstidspunktet. - Hvorvidt en tispe kan pares på to påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år, skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes.
- En tispe kan få registret maksimalt 5 kull etter seg, og paring skal ikke finne sted etter at tispen har fylt 8 år. Dette kan kun frafravikes ved tillatelse gitt av NKK. Søknadsskjemaet kan hentes her eller fås ved henvendelse til NKK, og inkluderer veterinærattest som bekrefter at tispen før paring er klinisk frisk og i god kondisjon. Det forutsettes at paringen finner sted maksimalt 3 mnd etter at veterinærundersøkelsen er foretatt, samt at tillatelse fra NKK foreligger før tispen blir paret. Tillatelsen fra NKK må vedlegges registreringsanmeldelsen. Dette gjelder både for at en tispe skal få registrert mer enn 5 kull etter seg og for at en tispe skal få registrert kull etter paring som har funnet sted etter fylte 8 år.
- Ved salg/overlatelse av hund skal oppdretter være kritisk og nøye i valg av kjøper og veilede vedkommende både generelt som hundeeier og i spesielle forhold ved rasen som må ivaretas.
- Det skal benyttes skriftlige avtaler som er underskrevet av begge parter. Det anbefales å benytte NKKs Kjøpeavtale som kan hentes fra Norsk Kennel Klub eller fås ved henvendelse til NKK.
- Selger forplikter seg til å opplyse om helsetilstanden i rasen og i valpens nærmeste familie.
- Ikke overlat til kjøper valp med skade og/eller sykdom eller feil i henhold til rasestandarden (fargefeil, haleknekk etc) uten at det i Kjøpeavtalen er gjort uttrykkelig oppmerksom på forholdet.
- Ved salg av valp og/eller inngåelse av avtale med spesielle betingelser skal kjøper gjøres uttrykkelig oppmerksom på betydningen av betingelsene (avlsrett, fôrvertavtale, eierforhold etc).
- Ved salg av valp skal det vedlegges veterinærattest som ikke bør være eldre enn 2 uker. Valper skal ikke leveres før de er 7-8 uker gamle og de skal være behandlet mot innvollsparasitter etter gjeldene anbefaling.
- Ved salg av valp skal oppdretter sørge for at valpen snarest mulig blir registrert i Norsk Kennel Klub og overlate registreringsbeviset til kjøper dersom annet ikke er avtalt i henhold til skriftlig avtale.
- Aldri gi usanne opplysninger om oppdrett og i alle henseender etterleve Norsk Kennel Klubs lover og bestemmelser.
Brudd på disse regler vil kunne medføre disiplinærreaksjoner, registreringsnekt eller registreringsforbud.
NKK's AVLSSTRATEGI
1. Innledning
Målet i hundeavlen er funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, hunder som kan leve et
langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Dette målet vil NKK søke å nå gjennom utdanning og opplæring av oppdrettere, fokusering på samarbeid og respekt samt bevisstgjøring av ansvar.
2. Kunnskap - utdanning
Ved utvalg av avlsdyr er det viktig å vurdere hele hunden og rasen; det er ikke tilstrekkelig å kun ta hensyn til resultater av screeningundersøkelser og DNA-tester. NKK vil blant annet gjennom sine avlsrådskurs søke å sette raseklubbene best mulig i stand til å fungere som gode rådgivere om sunn hundeavl i den aktuelle rasen. Videre vil NKK søke å utdanne oppdrettere for på best mulig måte gjøre det mulig for dem å kunne selektere og kombinere avlsdyr slik at risikoen for syke avkom reduseres, samt fokusere på viktigheten av valpenes totale oppvekstmiljø. Dette vil NKK gjøre gjennom sentral og regional kursvirksomhet, skriftlig materiale i form av bøker, kompendier og artikler samt rådgivning av kvalifiserte fagfolk.
3. Plikter
Medlemmer av NKK plikter i sitt oppdrett å overholde NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett, FCIs internasjonale
avlsregler, FCIs Code of Breeding Ethics samt drive sitt oppdrett i overensstemmelse med NKK avlsstrategi.
4. Sentrale punkter i NKKs avlsstrategi
4.1. Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den pares med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av
tilsvarende sykdom.
4.2. Et avlsprogram skal ikke utelukke mer enn 50% av rasen; avlsdyrene skal velges fra den beste halvparten av rasepopulasjonen.
4.3. For å bevare og fortrinnsvis øke det genetiske mangfoldet i rasen, bør matadoravl og tett innavl unngås. NKKs grunnleggende anbefaling er at en hund ikke bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i
rasepopulasjonen i en 5-års periode. Hos antallmessige små raser hvor avlen i stor grad er avhengig av utveksling av avlsmateriale med utlandet, bør det vurderes hvorvidt det som i denne sammenheng omtales som rasepopulasjonen også
bør inkludere populasjonen i de mest aktuelle samarbeidsland, for eksempel Norden.
4.4. En tispe som ikke har evnen til å føde naturlig, pga anatomi eller arvelig primær inerti (manglende veer), bør utelukkes fra videre avl – uansett rase.
4.5. En tispe som ikke har evnen til å ta seg av sine nyfødte valper, pga mentale forstyrrelse eller arvelig manglende melkeproduksjon, bør utelukkes fra videre avl.
4.6. Hunder med en mentalitet som er uttypisk for rasen, aggressive hunder, skal ikke brukes i avl.
4.7. Screening (undersøkelse av et stort antall dyr i en rase uavhengig av kliniske symptomer) bør bare anbefales for sykdommer og raser hvor sykdommen har betydning for hundens funksjonelle helse.
Screeningresultater for polygenetiske sykdommer (som skyldes flere gener, ofte i kombinasjon med miljøfaktorer) bør brukes for å utarbeide en individuell avlsindeks for sykdommen, fortrinnsvis basert på både nasjonale og internasjonale
screeningresultater. Gjennomsnittlig indeks for kombinasjonen skal være bedre enn gjennomsnittet for rasen.
4.8. Resultater fra DNA-tester for arvelige sykdommer skal brukes for å unngå å avle syke hunder, ikke nødvendigvis for å utrydde sykdommen. Ved automal recessiv nedarving kan en bærer kun brukes dersom den pares med en hund som er
fri for det sykdomsfremkallende genet.
4.9. Rasespesifikke sykdommer som ikke kan diagnostiseres gjennom DNA-test eller screening må vektlegges i rasens avlsprogram.
4.10. Ethvert oppdrett må bygge på kunnskap om riktig oppfostring av valper, både med hensyn til fôring, håndtering, mosjon og sosial stimulering som grunnlag for utvikling av god fysisk og mental helse.